Hjerterommet

I dag var endelig (?) dagen for Daniels barnehagestart. Hadde ikke med verken skift eller matpakke, vi skulle jo bare være der i noen få timer. Daniel synes det var litt skummelt i starten, men tødde opp litt etterhvert. Han fant seg en liten venninne også, ei jente født januar 07 (altså 1 måned yngre). I morgen skal bare Joacim være med, jeg skal på jobb. Da skal Joacim være med under frokosten, og så reise hjem igjen mens Daniel er der alene. Det blir spennende å se hvordan det går. Krysser fingrene for at Daniel synes det blir stas.

I dag fikk jeg heldigvis tak i matbokser også. Fant to billigmatbokser på Nille til 10 kroner stykket, det er kjekt å ha sånn i backup hvis vi skulle glemme matboksene i barnehagen eller noe. Og så kjøpte jeg en sånn metallboks med Lynet Mcqueen på, Daniel synes den var voldsomt fin og satt med den på fanget fra butikken vi kjøpte den i, og helt til vi var hjemme igjen. Jeg har fått merket både matbokser, sko, regntøy og smokker, og i kveld skal jeg fyre opp strykejernet og få merket litt klær også. Skikkelig drittjobb, men det er jo verdt det til syvende og sist også.

Vi lengter og venter på vår lille pus Sussi. Emma spør mange ganger om dagen om vi ikke kan se på bilder av pusen vår, og dagene telles ned til Sussi er stor nok til å flytte fra mammaen sin. Fredag 8 august er den store dagen, bare 13 små dager igjen nå! Sussis nåværende matmor tok noen nye bilder av lillejenta, og jeg må jo selvfølgelig dele de her. Hun er så skjønn!

Joacim himler  med øynene når han ser at det bobler over av shoppelyst hos meg, og sukker oppgitt “Ånei, ikke enda en du kan shoppe til!”. men det er klart at Sussi også trenger litt småtteri. F. eks må hun ha noen fine matskåler, et halsbånd, en liten seng, et klore/klatrestativ, reisebur, noen leker og litt annet småstæsj som mat og sånn. Jeg har allerede trålet nettet etter fine ting til skjønne småpuser, selvsagt. Hva med et sånt som dette, med navnet hennes på:

Eller sånn skål til mat og drikke:

Hva med en ekte prinsesseseng?

Ja, det finnes mye rart der ute til dyrene, men om disse tingene kommer i hus her er vel kanskje ikke riktig så sannsynlig. Hehe. Får nok finne noe som er hakket mer nøytralt. Men shopping blir det, ingen tvil om det.  

Bare en drøy uke igjen til barnehagestart nå. Emma begynner i barnehagen igjen 4 agust.. For Emma sin del blir det helt ny avdeling, og en spennende høst/vinter/vår som førskolebarn. Myra, hennes gamle avdeling, er omgjort til ren småbarnsavdeling, og blir den avdelingen Daniel skal begynne på. Emma skal til Enga eller Kroken, som er omgjort til  forskolebarnavdeling/storbarnsavdeling. Når jeg spør henne om det blir gøy svarer hun nølende “kanskje…”. Hun kommer til å savne Myra, og jeg tror ikke hun helt forstår hva hun skal hive seg ut i fra høsten av. Hun begynner å bli veldig moden for førskolelivet, og skriver både tall og bokstaver. Navnet sitt har hun kunnet skrive i kanskje ett år allerede, men hun setter sammen bokstaver til andre rare ord og setninger også - selv om det blir mye bambus innimellom. Jeg synes hun er flink, og støtter opp om hennes interesse for lesing og skriving. Det er nok enda et stykke igjen til hun kan lese, men jeg tror nok hun leser før hun begynner på skolen. Selv var jeg 5 år da jeg begynte å lese, og med hennes interesse er det slett ikke umulig at hun følger i sin mors fotspor på det området. Emma blir 5 år om 1 1/2 måned.

Daniel skal ha sin debut i barnehagen 6 august, på Emmas gamle avdeling Myra. Vi har allerede besøkt avdelingen, noe han synes var veldig stas. Han kjenner jo barnehagen godt fra før, det har jo blitt en del turer dit i løpet av hans liv, for å bringe/hente Emma, og når det har vært samlinger rundt høytider, avslutninger etc. Da vi var der på besøk var han ikke så opptatt av meg slik han ellers er, men løp rundt og utforsket nye leker og nye mennesker. Jeg tror det blir spennende for han å få lekekompiser på egen alder, og et alderstilpasset opplegg rundt hverdagen. Både læring og leking vil det bli mye av utover høsten!

Jeg har såvidt begynt å tenke på at jeg må ordne litt småting før barnehagestart, blant annet fikk jeg merkelapper fra navnelapper.no i posten i dag. De har vi alltid brukt til Emma, og var ikke i tvil om hvilke lapper vi ville ha til Daniel. De er utrolig slitesterke, og tåler både kokvask og daglig slitasje med glans. Det er uten tvil de beste navnelappene vi har hatt i hus! Ikke koster de skjorta heller, og man får nok lapper til å greie seg fint gjennom et helt barnehageår, og litt til. Det neste som står på lista er matbokser. Begge ungene trenger nye. Emma har hatt 3 matbokser i løpet av året som har gått, det er greit å ha noen å bytte på så det ikke er krise om en er glemt igjen i barnehagen dagen før, eller lignende. Det jeg vet med sikkerhet er at det ikke blir billigmatbokser i plast i år, de tåler rett og slett ikke mange rundene i oppvaskmaskina før de blir både skjeve og ødelagte i lukkesystemet. Emma har hatt en romslig og fin matboks i metall, jeg er temmelig sikker på at det blir en slik hver på ungene i år også. Vi skal til Gøteborg neste helg, kanskje vi finner noen kule da? Ellers var jo disse fra Sprell kule, da:

Jeg tror nok det blir ny barnehagesekk på Emma i år også.Nå skal hun få ny sekk neste år, når hun begynner på skolen, men jeg vet at førskolebarna er veldig mye ut på turer og da er det ok å ha en sekk som sitter godt på en liten rygg. Denn sekken Emma har nå er en grusom rosa sak, som kan brukes både på ryggen og som trillekoffert. Den skal jeg kaste ved første anledning, ikke tale om at hun får ha den fæle greia ett år til. Det var en gave hun fikk av en gammel tante, bare for å ha sagt det. Ingenting jeg frivillig ville tatt i hus. Men Emma la sin elsk på den straks hun fikk den, og forkastet sin gamle barnehagesekk i samme øyeblikk. Bergans har veldig mye fint da, men kanskje litt dyrt å kjøpe når hun får ny neste år uansett? Ja, da kan hun jo bruke Berganssekken som tursekk senere, da… Hmm. Må gruble litt på det, tror jeg. Ny sekk blir det uansett. Daniel har en liten ryggsekk som har funket supert når han har vært hos dagmamma. Den bør funke supert i barnehagen og… Eller? Berganssekk har han allerede, det fikk han til navnefesten sin i 2007. Flott tursekk, men alt for diger til en liten gutt på 1 1/2. Emma kunne sikkert brukt den, men jeg synes ikke det er rett at hun skal slite ut sekken før Daniel engang har mulighet til å prøve den. For sekken blir slitt. Veldig! Nei, jeg får tenke litt mer på det. Kanskje det dukker opp noe fint i Gøteborg?

Jeg har faktisk FRI i dag! Det er jo bare helt utrolig! Sov lenge og har ikke planer om å gjøre stort mer enn jeg må. Det er så deilig! ute er det tropevarme, for en time siden (10.00) viste gradestokken 25.9 på skyggesiden av huset. jeg har ikke engang orket sette opp vinduer og dører, prøver nyte det at innetempen faktisk er lavere enn utetempen, så lenge det varer. I går kveld var det 30,4 grader inne, og selv om alt av dører og vinduer på vid åpning greide vi ikke senke temperaturen igjen. Det holdt seg godt over 20 grader ute til langt over midnatt også, så det ble jammen en tropenatt til på oss. Jeg er ikke bygget for å takle en slik varme. Jeg er glad når sola skinner, men når tempen kryper over 32 i skyggen så har jeg det ikke noe godt.

Mens jeg jobbet i går tok Joacim med seg ungene opp til Hoensvannet for å bade. Det er jo ikke noe annet å gjøre når det er så varmt. Emma sier hun vil opp dit igjen i dag, men jeg vet ikke. Pleier være stappa med folk der, og jeg er ikke superklar for å vise min fete, jeg-har-jobbet-hele-sommeren-bleke kropp i bikini offentlig. Det blir nok heller plaskebasseng i hagen i dag, tipper jeg.

Ja, så var Joacim og ungene hjemme igjen. De kom innom meg på jobb, da de var på vei hjem. Solbrune og fine alle tre, ja, Joacim var vel i grunnen litt mer solbrent enn solbrun foreløpig, ihvertfall på overkroppen som sjelden får særlig sol på seg resten av året. Sånn går det når man ikke gidder smøre seg. Tror alle tre synes det var godt å komme hjem, og jeg synes det var godt å få dem hjem. Det har faktisk vært ganske ok at de var borte også, jeg har sovet veldig godt på nettene når det ikke har vært noen forstyrrelser. Dagene og kveldene har jeg ikke vært hjemme, så jeg har liksom ikke rukket savne dem for mye disse tre dagene. På tirsdag dro jeg rett opp til Dhanushi og Nils, de kom nemlig hjem fra sykehuset den dagen og inviterte meg på grilling. Veldig koselig, og Lucas var skjønn som alltid selv om han sov i nesten all tiden jeg var der. Etter jobb i går ble jeg med en kollega hjem etter jobb, vi kjøpte oss sushi og hadde en koselig sykveld. Jeg rakk nesten bli ferdig med liftgardinen til Daniels rom. Tenkte gjøre ferdig resten i kveld.

Ellers kom svarene på Emmas prøver tilbake, og det var jo selvsagt infisert som fy. Staffylokokker, åff kårs. Helsesekretæren hadde sendt resept i posten til meg i dag, siden hun ikke greide få tak i meg på telefon (jeg jobbet jo). Så nå blir det antibiotikakur på Emma, og det får man jo si er på tide. Hadde det ikke vært en idiot på jobb på lørdag da vi var på sykehusets akuttmottak kunne hun vært nesten ferdig behandlet nå. Legen kommer jeg til å melde til kommunelegen, jeg håper det svir til langt inn i neste tiår. Makan til oppførsel, arroganse og dårlig behandling skal man lete lenge etter!

I morgen er det siste dag på jobb før helga, tenk jeg har faktisk FRI denne lørdagen. Det er intet mindre enn et under, kan ikke huske sist jeg hadde fri to dager på rad! Det skal bli fantastisk. Håper vi kan tilbringe dagen på svigermormors hytte ved sjøen, det er jo meldt nydelig sommervær. Jeg er bleik som en engelskmann til tross for at sommeren virkelig har satt inn for fullt, men sånn er det når jeg bare jobber og jobber fra tidlig til sent. Kanskje jeg får muligheten til å samle noen fregner i helga. Håper det!

Emma har forresten bestemt navn på den lille pusekatten vår, hun skal hete Sussi. Nå gleder vi oss sånn til hun kommer! Bare 2 små uker igjen. SukK!!

Feriebilder kommer senere!

I dag tok nemlig Joacim med seg ungene nedover til Sandefjord, og siden jeg må jobbe så måtte jeg bli hjemme denne gang. Sukk. Rart å komme hjem til stille hus, vanligvis kommer begge ungene stormende ut i gangen for å ta meg i mot ette rjobb. Ble ikke noe skikkelig middag på meg i dag heller, hvem gidder vel lage middag til én person? Stoppet innom Spar og kjøpte med meg et lass kyllingvinger. Det fikk duge. Er jo veldig godt, da! Hadde liksom planer om å få gjort litt i kveld, men futten gikk helt ut av meg da jeg satt meg ned. Har fått ryddet Daniels rom, satt på plass mesteparten av klærne i vårt nymalte skap, og puslet med litt småting. Kanskje jeg får mer energi i morgen? Det er meldt strålende sommervær i dagene som kommer, og siden jeg har fri lørdag for en gangs skyld så håper jeg på at jeg også får kommet meg nedover til Sandefjord i noen dager. Men først er det jobb, jobb, jobb. Og tomt hus her hjemme. Savner dem allerede, jeg. Blir tomt i senga i natt, og ingen glade barnefjes som møter meg når jeg står opp i morgen. Noen av jentene på jobben mente at jeg bare har godt av dette, men det kjennes ikke sånn ut. Kanskje jeg ser bedre det når familien er tilbake igjen? De koser seg ihvertfall masse, og Sandefjordsommeren svikter ikke. Deilig sol og badevær, ungene storkoser seg med besteforeldrene på campingvogna og Joacim får ladet batteriene skikkelig. Måtte uka gå fort!

En vakker liten jentepus ved navn Sessan flytter inn til oss om 2-3 uker. Hun er 9 uker nå, så vi må vente til hun er leveringsklar. Det blir lange dager, men vi skal bruke de på å glede oss, og til å handle inn alt den lille prinSessan trenger!

Er hun ikke skjønn??

Etter mange måneders snakk om å få Daniel til frisøren, var det i dag endelig (?) en realitet. Stakk rett bort på storsenteret etter jobb og ble vist til stolen i det vi gikk over dørstokken til frisøren. De nydelige korketrekkerene måtte falle, og frisøren kommenterte at håret til Daniel var sinnsykt langt når krøllene ble dratt ut i full lengde. Fikk klippet en slags frisyre på han, selv om det er litt vanskelig med så krøllete og viltert hår. Han ble utrolig fin, men jeg synes nå alikevel det var litt vemodig å se krøllene ligge i en haug på gulvet. Selv om hår vokser ut igjen, så er det liksom noe med at de krøllene har vært noe av det folk har husket Daniel for, nettopp fordi de var så spesielle og fine. Dessuten har det bidratt til å gi han et mykt og søtt utseende, og med den nye frisyren nå så han plutselig veldig mye barskere og eldre ut. Det vokser ut igjen, det vokser ut igjen, det vokser ut igjen.. *messer*

Emma fikk seg en klipp hun og, men ikke så mye forskjell på henne. hun har fremdeles langt hår, selv om frisøren klippet av omkring 10-15 cm. Panneluggen er litt kortere, og jenta ble fornøyd. Jeg kunne tenkt meg å klippe det enda litt kortere, men det ville hun ikke. Hun ville ha langt hår som meg, sa hun. Joacim fikk også klippet seg, så da er det bare jeg som gjenstår. blir vel en stuss på badet her hjemme, tipper jeg. Skal jeg til frisøren så kommer det til å koste like mye for meg som det kostet for alle de tre andre tilsammen. Urk.

Alle er heldigvis ikke like ille, men i dag føler jeg at vi kom over noe som var såpass kritikkverdig at jeg føler for å blogge litt om det.

Emma opererte som kjent blindtarmen for 3 1/2 uke siden (4 uker på mandag). Forrige søndag klagde hun over at såret begynte å gjøre vondt igjen, og jeg så at det var blitt litt rødt i kantene. Det lakk litt klar væske også. Jeg renset det og satte på et sterilt kompress, og bestemte meg for å se det an. Jeg er ikke en som renner ned dørene på legevakta, og føler meg såpass trygg på meg selv og min kunnskap at jeg velger å se ting litt an før jeg ber om hjelp. Så jeg holdt nøye oppsyn med såret, og tenkte at hvert minste tegn til forverring var det som skulle til for å oppsøke legen. I dag var Emma, Daniel og joacim innom meg på jobb, og da de skulle gå ville Emma ha klem. jeg løftet henne opp, og hun ynket seg forferdelig da jeg kom borti såret hennes. jeg dro forsiktig av plasterlappen, og det er vel i grunnen lite som kunne forberedt meg på synet som møtte meg. Såret hadde begynt å gå opp, og hadde jeg prøvd kunne jeg puttet lillefingeren min inn i hullet. Ut av hullet veltet det mengder av gul, tyktflytende gugge. Jeg kjente kvalmen stige raskt i avsky for den motbydelige gugga (og lukta). Holdt meg uansett rolig for å ikke skremme Emma, tørket forsiktig såret hennes og plastret på nytt med sterilt kompress fra førstehjelpkofferten på jobb. Fortalte Emma at jeg skulle rense det så det ble fint når jeg kom hjem, og sendte de avgårde. Med de på vei ut av bygget ringte jeg legevakta øyeblikkelig, og forklarte situasjonen. Man trenger ikke akkurat være atomfysiker for å skjønne at såret var stygt betent. Fikk beskjed om å komme ned med henne asap, dette så de på som akutt.

Joacim tok med seg Emma til sykehusets akuttmottak (der vi ble bedt om å komme), og etterhvert kom jeg også dit. Mine søte, forståelsesfulle kollegaer skjønte at jeg måtte være der hos henne, og sa de greide seg uten meg. I 2 1/2 time satt vi på venteværelset. Det var fullpakket av andre pasienter, så det var ikke annet å gjøre enn å vente. Til slutt så jeg meg nødt til å vende nesa hjemover for å få Daniel i seng. Klokka nærmet seg 19.30, det var over leggetid for dem begge allerede. Rett før jeg var hjemme ringte Joacim, tydelig lettet og fornøyd med overstått legebesøk, legen hadde sagt det var helt normalt og kun overfladisk. Han hadde ikke spurt om noe som helst, ikke renset såret, ei heller tatt prøver av verket/såret. Alt han gjorde var å bytte plasterlapp. Jeg ble rett og slett så sjokkert at jeg ringte tilbake til akuttmottaket og ba om å få snakke med vedkommende. Han var dog ikke interessert i å snakke med meg, og mumlet bare noe til sin kollega om at hans vurdering var basert på at han “ikke så noe gugge”. Jeg spurte så om hvor i all verden han hadde kikket, for såret var FULL av majoneslignende (både konsistens og farge) gugge, det samme med plasterlappen han tok av henne da hun kom. Kunne han virkelig unngå å se det?? Jeg måtte spørre Joacim enda en gang om han også hadde sett det samme som meg da de var innom jobben min, og joda, det hadde han. Masse gørr som kom ut av et sprikende sår. Og det skal liksom være vanlig for et groende sår? Et sår som inntil for 4 dager siden var grodd sammen i alle kanter? I think not. Jeg ba legen ringe meg opp igjen straks han hadde tid, men har enda ikke hørt noe fra han (det er vel 4 timer siden jeg ba han ringe meg). Har forsøkt ringe flere ganger, men han er åpenbart ikke interessert. Jeg har en mistanke om at han skjønner at han er tatt på fersken i en stygg feilvurdering, og heller går i forsvar enn å ta til seg konstruktiv kritikk. jeg har ingen planer om å skjelle han ut, jeg ønsker bare å vite hva det var som foregikk i hodet hans da han vurderte Emmas sår og infeksjon som en helt normal reaksjon i grotiden etter en blindtarmsoperasjon. Dette ønsker han altså ikke å svare på. Det synes jeg er svært kritikkverdig.

Etter å ha forsøkt få tak i han ringte jeg så til “vår” legevakt for å høre deres synspunkt på saken. Jeg vet jo sånn noenlunde hva som er vanlig prosedyre i slike saker, selv om jeg føler at jeg begynner å bli litt rusten på enkelte ting nå. De bekreftet bare mine tanker, og sa at jeg skulle komme med Emma til fastlegen vår i morgen formiddag, vi trengte ikke bestille time eller noe, fastlegen vår (som hadde legevakt i kveld) sa at hun skulle lage plass til oss på timeplanen sin. Hun er dessuten kommunelege her vi bor, og jeg kommer til å legge inn en klage på legen som tok hånd om Emma på akuttmottaket, dersom det viser seg at jeg har rett og han tok feil. Akkurat det er det vel i grunnen liten tvil om, man ser jo godt hva som er et friskt sår og hva som er et betent sår, man trenger ikke hatt en mer alvorlig “skade” enn en revet negl for å vite det.  Slike betennelser som det Emma har nå kan få svært alvorlige følger, uten at jeg føler for å skrive eller tenke så mye mer på akkurat det nå. For å unngå unødvendig dramatikk bør betennelsen taes hånd om både i form av generell såstell og en medisinsk behandling. I noen tilfeller må såret dreneres også. Dette er da almenn kunnskap? Legen på legevakta tørket ikke engang av såret til Emma, han tok bare av det gamle, trykket litt på det for å se hvor dypt det var (????!), og satte på en ny plasterlapp. Ærlig talt, hadde jeg visst det hadde jeg heller satt på ny plasterlapp her hjemme. Jeg gidder da for fanken ikke sitte i nesten 3 timer på akuttmottaket for å få nytt plaster på ungen min! I morgen blir det tatt prøver av sårgugga, og Emma får penicillin for å hjelpe kroppen til å bekjempe de skumle bakteriene.

Jeg byttet noen vakter med Annette på jobben, og vips hadde jeg fri i dag (mot at hun får fri på fredag, og dermed kan nyte ei velfortjent langhelg). Får nesten litt helgefølelse straks jeg er hjemme en dag. Og nå som Joacim har ferie blir det ekstra forsterket. Lagde deilig frokost med egg, bacon, fersk sjampinjong, krydderoteter og noen ordentlig tykke brødskiver. Har bare slappet av og gjort ingenting hele dagen, ja man skulle neste tro det var søndag, og ikke onsdag. Jeg tenkte jeg skulle få vasket noen tonn klær, og kanskje sydd litt til butikken i løpet av dagen. Vi får se om det blir noe av, det er jo så deilig å gjøre ingenting også. Vel, klesvasken bør jeg nok få unna uansett, men…

Snart helg!