Daniel har ikke akkurat vært i supert humør de siste nettene (eller dagene), som jeg har skrevet tidligere. Da den tredje natta på rad med skriking og krakilske bevegelser fra lillegutt var et faktum, slo det meg. Bleiene! Hvorfor har jeg ikke skjønt det før? Snakk om å være tett i pappen. Ja, jeg vet at dette kanskje blir litt sånn halleluja, men det er sant. Vi bruker papirbleier på Daniel på natten, og hvis han er som sin mor så reagerer han på dem. Fikk av han bleien, dusjet kjapt av han silikonruskene som satt som limt til baken hans, og på med ren og fin tøybleie. Hva skjedde? En nesten 3 døgn lang kamp ble avsluttet. Endelig fikk han ro til å sove. Han dro til seg kosekluten og forsvant inn i drømmeland i det dyna ble brettet over han. Ikke før 13.00 i dag formiddag slo han opp øynene igjen. Jeg, som også hadde noen timer søvn å ta igjen, ble vekket av en strålende blid gutt som satt i senga si og sa “Hei-hei!”. Utrolig deilig, og jeg kunne ikke annet enn å smile selv. Hele dagen i dag har han vært seg selv igjen. Aldri langt mellom smilene, og ikke en eneste gang har han så mye som sutret eller vært lei. Det er så godt å ha han tilbake i god gammel for igjen, og papirbleiene i bleiehylla ble kjapt ryddet unna. Nå blir det fulltidsbruk av tøybleier på oss. De ekle papirbleiene kan noen andre få. Det føles uendelig godt å ha tatt det valget nå, for ikke å snakke om riktig.
Postmannen må ha lest tankene mine, for akkurat i dag, når vi virkelig trengte det, kom han med en deilig pakke til oss. 2 supermyke og fine Drybees nighttime fra USA. Bleiebaken ble diger, men den skal i hvertfall holde han tørr hele natten gjennom. Jeg har i tillegg bestilt lanolingarn fra kenguruloftet, så nå blir det ullbleiebukser til nattbruk også.
Jeg er litt overrasket over meg selv, egentlig. Da Daniel var i magen min var tøybleier fullstendig uaktuelt. Men de første 7 månedene i livet hans ble jeg mer og mer vant til tanken, etterhvert som jeg lærte masse om hva tøybleier faktisk er. Mytene om tøybleier er utrolig mange, men om jeg skal si bare én ting om det så må det være at tøybleier er ikke det det engang var! Nå føles det helt naturlig for oss, og etterhvert som at tøybleier har blitt en del av vår hverdag, og jeg ser hva alternativet er, så byr papirbleiene meg mer og mer imot. Hvis jeg skulle vært innpakket i 2-3 år, og kunne valg mellom tøy eller plast, så hadde valget vært enkelt. Så nå er det slutt på papirbleiene her i gården. Aldri mer! Bare det beste er bra nok for mitt lille gull, og tøy er uten tvil best!
Halleluja!
