Det er vinterferie denne uken. Ikke at det er spesielt merkbart for oss som ikke har skolebarn, men det er jo litt deilig alikevel, da. Siden Joacim ikke har vinterferie tar han seg fri på fredag. Planen er å reise opp til hytta i Rendalen (?) på torsdagskvelden. Det bør jo være det smarteste med to små, tenker jeg. Heller kjøre 4-5 timer på kvelden mens de sover i baksetet, enn på dagen når de er våkne og trenger underholdning for å ikke døøøø av kjedsomhet. Emma hadde nok greid seg fin-fint på en så lang tur, men Daniel hadde nok gått blitt lettere hysterisk etter de to første timene. Det blir selvfølgelig innlagt stopp underveis, men så skal man jo inn i bilen igjen, og ja… Kjedelig! Mine foreldre reiste opp til hytta i går, og de gleder seg nok til vi kommer. Det er første gang vi skal opp dit, mine besteforeldre kjøpte hytta rett før jul i fjor, og vi har ikke hatt anledning til å stikke opp for å se enda. Det er jo en ganske lang tur også, så det er ikke bare å ta seg en tur opp på sparket, liksom. Men vi gleder oss veldig til å se hytta, det er visstnok kjempeflott der. Svær hytte med ørten rom, badstu, svær peis og hele greia. Vi er spente alle mann. 
Da jeg fortalte Emma at vi skulle på hytta til oldemor og oldefar ble hun stående lenge og tenke før hun svarte “Oldemor med krøllete hår?”. Ikke et ord om hytta. Hehe. Jeg svarte at det ikke var oldemor med krøllete hår fra Sandefjord, men andre oldemor. “Åja, hun med mørkt, kort hår?” svarte hun, og var fornøyd med å ha plassert henne i hukommelsen. Vi treffes jo ikke så ofte, desverre, men det er rart hvor godt hun husker alikevel.
Før vi kan reise på hytta skal 3 dager gjøres unna, og det er fint, for vi har litt å gjøre både jeg og Joacim. Joacim jobber som en idiot for tiden. Jeg var ikke sikker på om han en gang kom hjem i natt, før jeg oppdaget at mobilen hans lå på benken i morrest (glemt i morrest da han helt sikkert forsov seg.). Jeg var jo hjemme alene med begge ungene i går, mens han jobbet og hjalp faren sin. Jeg ringte han halv tre i natt for å spørre om han kom hjem snart, da hadde han jobbet 15 timer. Jeg gikk og la meg etter det, og kan ikke for alt i verden huske at han kom og la seg, selv om jeg vagt husker at jeg snudde meg i morrest av en intens hyling fra telefonen på andre siden av sengen. Jeg fikk et glimt av Joacim, og veltet over på siden og sov videre. Da jeg våknet trodde jeg at jeg hadde drømt, og at Joacim ikke hadde kommet hjem, men dratt direkte på sin egen jobb i sene nattetimer/tidlige morgentimer. Han er av den oppfatning at når det blir så sent kan han like gjerne bare la være å sove, for ellers blir han bare enda mer trøtt. Skjønn det den som kan. Men han hadde alstå vært hjemme, for mobilen hans ligger som sagt på kjøkkenbenken nå. Jeg tipper han er rimelig sigen når han kommer hjem, det kan ikke ha blitt mer enn toppen 2-3 timer søvn på han i natt. Jaja, ingen sympati å hente her, han vet at jeg misliker at han jobber sånn som dette. Ikke er han nødt til det heller, han gjør det for å være grei mot faren sin. Grrr.
Nå sover lillegutt, så jeg skal benytte muligheten til å gjøre noe fornuftig. Det er strålende solskinn i dag, og nesten 12 varmegrader. Jeg får lyst til å vaske vinduene når det er så godt og varmt ute, og jammen blir det synlig at det trengs også, når sola skinner rett på dem.
Ha en riktig god uke!
