I mange, mange måneder har jeg siklet på Alveskogens nydelige alvekjoler. Emma og Daniel fikk hvert sitt antrekk derfra etter Daniels ulykke i september/oktober i fjor (en del av en utrolig koselig oppmerksomhet fra mine kjære medannonsører på Tettinntil.). Endelig er det min tur å få kloa i et av disse nydelige fleeceplaggene! Min helt egne Alvekjole. 
Jeg har sagt at jeg ønsker meg en med brun fleece og røde kontraster, og Lone sendte meg et bilde av en nesten lik kjole (svart med røde kontraster) sånn at jeg kunne få se hvordan det sånn ca ville se ut. Så utrolig lekkert! Jeg kan nesten ikke vente!
Avreisen har blitt utsatt til i morgen tidlig, fordi det ble for mye stress å ta det nå i kveld. Masse som skulle gjøres, og så måte Joacim på toppen av alt sjekke ut hva skranglelyden under bilen var for noe (hvilken skranglelyd?, svarte jeg da. Godt det ikke er jeg som er mekanikeren av oss). Planen er tidlig avreise i morgen, vi satser på å komme oss ut av huset rundt åttetiden, så vi er fremme rundt lunsjtider.
Jeg har, som nevnt tidligere, store planer å om kose meg med håndarbeide på hytta. I dag var jeg innom SparKjøp for å finne garn, og 2 heklepinner siden planen er å lære seg hekling i løpet av helga. Jeg skal selvfølgelig hekle den berømte heklekatten, som “alle” driver og lager for tiden. Mamma har sagt hun skal lære meg det jeg trenger for å få den til, så får vi se hvor bra det går da. Hvis alt går etter planen blir det hvertfall en turkis og en lilla pus. Det røde garnet skal mamma ha. Dårlig fargegjengivelse her, men…
Daniel har blitt en racer på gåingen de siste ukene. Nå går han nesten 100% av tiden, inkludert når han skal skyndte seg til til noe. Jeg synes fremdeles det er rart å se den lille kroppen bevege seg rundt på to bein. Blir liksom ikke helt fortrolig med at han har blitt så stor. Men han er i aller høyeste grad en fotgjenger nå, og klarer å gjøre flere ting på en gang, som å drikke eplejuice mens han tar seg en runde på stuegulvet.
