Denne var litt fin, men ganske uvant også. Ikke spiser den opp de liggende bildene heller, ser det ut til.
Lilla!
juni 28, 2008 kl. 7:03 pm (Ekstrem oppussing)
Er i full gang med soverommet vårt, første vegg er malt, og taket har fått seg et strøk også (hvitmaling, ja). Den veggen som er malt så langt er den som blir mørkest, de tre andre veggene blir veldig lys lilla.
Kikket litt på stoff i dag, men greier ikke helt bestemme meg. Tenkte først å ha hvite liftgardiner i lin med blendingsgardiner som fór, men nå lurer jeg rett og slett på om jeg bare skal ha blendingsgardiner som lift (de er hvite), og heller gå for vanlige gardiner. Kanskje noen helt lyse, florlette? Joacim er ikke til så mye hjelp, han ser ut som et spørsmålstegn hver gang jeg begynner å snakke om stoffer og kvaliteter. Har dere noen konstruktive innspill?
Bestilte veggdekor til Daniels rom i går, samt gulvteppe. Han skal få lyseblå vegger, og veggdekoren ser sånn ut:
Kjøpte gardiner til hans rom i dag. De er lyseblå med skyer på, prøver liksom følge et tema her. 
Han har ei taklampe som passer perfekt til, den er også lyseblå med skyer på, og så er det en pinne som stikker ut på siden med et tre-fly festet på. Dødskul! Hans rom er nok det neste som står for tur.
Her er forresten gulvteppet vi valgte ut til Daniel, tenker det kommer til å bli høyt elsket i årene som kommer! (obs: Bildet er noe amputert, wordpress spiser nesten halvparten av bredden på bildene grunnet bloggens smale utseende)
Veggdekor og gulvteppe er bestilt hos KidsParadise. Mye fint der, hold godt på lommeboka!
TGIF
juni 27, 2008 kl. 5:09 pm (Ekstrem oppussing, Hverdagslige ting og tang, Mammaprat)
Fyttikatta for ei uke. Skulle så gjerne ha sagt at det endelig er helg, men siden jeg skal jobbe i morgen så får jeg spare på gledesropet til jeg kommer hjem. heldigvis er det ikke mer enn 5,5 timer jobb i morgen, så jeg er hjemme ca 15.45. Vanligvis er jeg ikke hjemme før 18.00, så det merkes godt når dagen blir så kort.
Denne helga skal nok for det meste gå med på oppussing av soverom, vi begynner endelig å se en ende på skraping og pussing av tapet og vegger, og i kveld er det klart for maling. Hurra! Joacim var hjemme med Emma i dag (etter en ikke så veldig vellykket dag i barnehagen i går), og fikk gjort en hel del mens Daniel var hos dagmamma. Kanskje vi kan begynne å flytte soverom allerede på søndag? Det hadde vært utrolig deilig, selv om jeg ser litt svart på å leve i flyttekaos de dagene det står på. Ikke bare skal vi inn på nytt rom, men Emma skal inn på vårt gamle, og Daniel inn på Emmas gamle. Kaoset blir nok hovedsaklig Emmas rot og greier…
Til slutt et bilde av den skitne rampeungen min. Han har fått en kopp med rosiner og lykken er fullkommen. I morgen står muligens hans aller første hårklipp for tur, han begynner å bli bra langhåret nå. Når vi dusjer håret hans og krøllene rettes ut har han hår til langt ned på skuldrene.
Strikkasokker
juni 26, 2008 kl. 11:18 pm (Minibaby Lucas)
Ett par strikkasokker til det lille nurket, de passet faktisk kjempegodt i lengden, selv om de var litt romslige rundt leggene. Men foreldrene ble kjempeglade for at gullgutten fikk noe å ha på beina, og jeg tenkte strikke ett par til i en annen farge.
Han har begynt å bli litt gul nå, så det blir spennende å se om han greier ri det av på egenhånd eller om han trenger litt lys. Ellers kan jeg fortelle a gullgutten nå utelukkende lever på melka som mammaen produserer. Han får litt pupp og litt sonde, men jeg håper at han blir sterk nok til å bare ta puppen om ikke så lenge. Skjønneste Lucas! *snufs*
Sårstell
juni 25, 2008 kl. 6:19 pm (Mammaprat)
Det går fremover med Emma, og i går var nok den aller verste dagen for henne etter operasjonen. Hun hadde veldige smerter, og ba selv om å få smertestillende. Det er ganske ekstremt til henne å være, som har fullstendig angst bare vi nevner sånt vanligvis. I dag, derimot, er alt snudd opp ned, og hun er så og si 100% seg selv igjen. Hun leker og spiser godt, og trenger ikke hjelp til å komme seg opp fra sittende/liggende stilling lengre. I morgen har hun bedt om å få dra i barnehagen, så da får vi la henne prøve seg.
I kveld fikk jeg stelt på såret henne, og tatt en titt i samme slengen. Det ser veldig bra ut, men det var visst en del lengre enn jeg husket at det var. Det er nok rundt 6-7 cm. Det ser ihvertfall ut til å gro bra, og det er ingen tegn på infeksjon elelr bakterier i såret. Nå lar jeg bandasjen være på i noen dager til sånn at det rekker komme seg enda litt mer, før vi bare lar henne gå uten. Så lenge såret er lukket og fint har det ikke vondt av litt luft. 
Synes dette har gått veldig fort og greit, jeg! Men jammen er jeg sliten denne uka, og det er bare onsdag. Urk…
Gratulerer med dagen, kjære!
juni 24, 2008 kl. 11:49 am (Hjerterommet)
Tags: bryllupsdag, dikt
Det er 24 juni i dag, og 2 år siden vi giftet oss. Som tiden flyr! Jeg er så takknemlig og glad for at vi har et så flott ekteskap, og at vi fremdeles elsker hverandre, 8 år etter at vi ble sammen. Jeg ser frem til mange år til med den kjekkeste og snilleste mannen jeg vet!
Dette diktet ble lest for oss under vielsen, og jeg synes det er utrolig fint.
Lærdom
Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.
Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.
Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.
Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.
Alf A. Sæter
Verdens vakreste lille tantegull
juni 23, 2008 kl. 8:51 pm (Mammaprat, Minibaby Lucas)
Jeg har kommet hjem fra besøk hos den nybakte familien nå, de har det veldig bra alle tre, selv om mamma og pappa var veldig slitne.
Lucas var en utrolig vakker liten gutt, og så sterk! Han puster helt selv hele tiden, og har oksygenmetning på 100% stort sett hele tiden. Den synker litt når han blir løftet opp og lagt ned, men det er jo ikke så rart.Han lå og koste seg med sondemat på pappan sitt fang da jeg kom, og klaget høylytt når pappan ikke var kjapp nok med serveringa. Han ligger ikke i kuvøse, men ei varm rugekasse, som pappan så fint kalte det; en liten seng med et skinn og masse varme. Det som overrasket meg mest må være at han så utrolig ferdig ut. Eller fullbåren, om du vil. Helt rosa og fin i huden, og ikke noe prematurt drag over ansiktet. Sett bort i fra størrelsen så han ut som en hvilken som helst nyfødt baby. Et lite minimenneske! Han gløttet med øynene og kikket på både meg og pappaen, før han smattet litt og la seg til å sove igjen. Noen spark og sprell ble det også, han likte nemlig ikke å bli kilt på foten. Men det er jo ikke så lett å la være da, når man ser sånne nusselige små tottiter som man bare mååå stryke litt på. Stoltheten lyste ut av øynene på pappan som satt med sin førstefødte på fanget, man kan ikke annet enn å bli både rørt og varm om hjerterota. Jeg tror alle vi som har barn kjenner godt igjen denne følelsen av uendelig kjærlighet til det nyfødte lille barnet. Så sterk at det nesten gjør vondt i brystet. Akkurat sånn det skal være.
Begivenhetsrik natt
juni 23, 2008 kl. 2:12 pm (Hverdagslige ting og tang, Mammaprat, Minibaby Lucas)
Oioi, dette var vært årets mest begivenhetsrike helg, skal jeg love dere.
Vi starter fra lørdag. Joacim og jeg reiste opp til hotellet vi giftet oss på for 2 år siden, for å feire bryllupsdag. Vi koste oss masse, og fikk mange sårt tiltrengte timer med både søvn og kjærestetid.
Søndag rundt klokken 12.00 kom vi hjem, og hentet ungene hos Joacims bror. Emma klaget over magesmerter, men vi la ikke så mye i det (altså vi trodde ikke det var alvorlig), og trøstet henne som best vi kunne. Da vi kom hjem sa hun at hun ikke følte seg bra, og hun fikk legge seg. I ca 3 timer sov hun, og da hun våknet økte magesmertene. De var lokalisert nederst på høyre side av magen, og hun hadde flere symptomer på at det var blindtarmen. Som økt smerte ved bevegelse, nedsatt matlyst, feber, manglende matlyst etc. Tok kontakt med legevakt, de ville ha oss innover. Rundt samme tid ringte bestevenninnen min meg og sa hun hadde sinnsyke magesmerter som kom med jevne mellomrom, og at det var mye vondere nå enn da hun ble innlagt. Jeg sa til henne at det hørtes akkurat ut som de riene jeg hadde da Daniel var på vei (altså startet nederst på magen midt foran, og bredte seg ut mot korsryggen). Hun ville at jeg skulle komme tilfelle fødsel. Vi sto på farten til legevakten, og ble enige om å holde hverandre oppdatert. Planen var at jeg skulle reise rett opp til henne etter legevakta.
Etter legevaktbesøk ville legen sende oss videre til sykehuset, han mistenkte blindtarmsbetennelse. Etter 3 timer på akuttmottaket på sykehuset var det fastslått at det var blindtarmen, og at vi bare skulle vente på blodprøvesvar før operasjonen. Ble skrevet inn og fikk rom på Barnepost 1 i 13. etasje. Der var vi i 1 time før svarene kom, og de viste litt forhøyet CRP, men ellers normale mengder hvite blodceller (disse er forhøyet ved en betennelse eller infeksjon). De ville avvente. På dette tidspunktet hadde det gått 15 timer siden Emma hadde spist sist, og hun gråt etter mat. Sykepleieren gikk for å hente kirurgen for å høre om Emma kunne få mat eller hva, og etter ytterligere klemming på magen ble det bestemt at det ble operasjon, og at så sterke magesmerter uansett må sjekkes ut. 23.40 ble vi hentet til operasjon, og etter litt Fentayl og sovemedisiner intravenøst rakk jeg ikke engang ta hånden hennes før hun var borte. Operasjonen tok 20 minutter, og ett stykk betent blindtarm ble fjernet.
Så ventet nesten 3 timer på intensiven, Emma sov ut rusen og spydde om hverandre. Ikke så behagelig å kaste opp når man ikke har spist på nesten ett døgn. Tror hun kastet opp 3-4 ganger før hun falt til ro, og da fikk vi komme opp på avdelingen igjen. Rundt 03.00 falt vi til ro, og sov i 2 1/2 time før telefonen min vekket meg. Lille, vakre Lucas så dagens lys 05.13, en velskapt gutt på 1530g og 39 cm. En liten dukke med masse svart hår. Jeg lå våken en stund og sendte smser til diverse som skulle oppdateres, og gråt noen tårer for det lille, sterke livet som startet så alt for tidlig. Han puster helt selv, og har sparket av seg dynen flere ganger. Ganske utrolig, mtp at han ble født i uke 30+3.
Med Emma går det bra. Hun har en del smerter i operasjonssåret, naturlig nok, men er tapper og flink. Vi fikk lov til å reise hjem i dag, med åpen retur. Emma gråt og skalv på sykehuset, og vi fant derfor ut at “bed rest” kunne vi gjøre unna hjemme. Hun ble skrevet ut ca 12 timer etter operasjonen. Vi trillet henne ned til bilen i rullestol, og her hjemme må hun løftes og bæres når hun skal bytte stilling, eller gå på do. Hun spiser ikke så mye enda, men det er ikke så farlig. Så lenge hun drikker er det ok, sa de på sykehuset.
Så det var den helgen. Guri… Nå venter jeg på joacim så jeg kan reise til bestevenninnen min og hilse på henne og dukkebabyen.
Noen bilder av pasienten under narkose i natt, og i sykesengen i morrest:
Oppussingen er i gang
juni 22, 2008 kl. 2:55 pm (Ekstrem oppussing)
Vi har hatt en ganske lang dødperiode mtp oppussingen, av flere årsaker. Først og fremst handler det jo om penger, det koster litt å pusse opp… Men så er det det at vi har gruet oss forferdelig til å rydde og vaske ut av det rommet vi må starte med først, nemlig vårt nye soverom. Der har Joacims farfar sin hund bodd i veldig lange tider, og vi har ikke orket ta fatt på verken vask eller rydding. Det er jo strengt tatt ikke vår oppgave heller. Men så er det ikke sånn at noen i famlien renner ned dørene her og tilbudt seg å hjelpe til, så da måtte vi bare ta fatt på det.
I dag var vi plutselig full av tiltakslyst og bestemte oss derfor om å benytte barnas dupp på best mulig måte. Vi hade i utgangspunktet bare tenkt til å rydde, vaske og rive ned det elektriske der inne (Joacim er jo elektriker og skal derfor sette opp alt elektrisk på nytt – det som var der er sikkert 25 år gammelt. Minst!). men etterhvert som vi skred til verket oppdaget vi raskt at vi nok måtte gå hardere til verks. Så da rev vi av all tapeten (som vi bare hadde tenkt til å vaske og male), og så røk listene også. 3 timer senere er det nå kun gulvet som er igjen der inne, men det ble lagt helt nytt for ca 3 1/2 år siden så det lar vi være. Veggene er helt nakne, og det ser skikkelig tomt ut. Nye spann med maling står klar og venter, men først skal vi legge en tapet til å male på, siden veggene er knusktørre og sikkert trenger 18 strøk maling, hvis vi lar være. Nye lister og ny dør skal også inn. Ja, så skal Joacim legge opp nytt elektrisk der inne da. Jeg skal finne en pen spotskinne å ha i taket, tenkte jeg. Synes ikke vanlig kuppel, eller lignende, er så pent på soverom. Nattlamper fikk vi nye av svigermor for noen måneder siden, rålekre lamper fra Bohus til den nette sum av 7-800 pr. stk! 
Har lyst til et helfigurspeil på den korteste veggen vedsiden av verandadøra, og så skal jeg sy liftgardiner av lin. Tenkte fore dem med blendingsgardiner fra Stoff og stil. De er supre! Jeg tror resultatet blir knallbra, selv om det er et stykke dit enda…
For 2 år siden
juni 22, 2008 kl. 11:11 am (Hverdagslige ting og tang)
Søndag 25 juni våknet vi på brudesuiten på Tyrifjord hotell som nygifte. Vi hadde et drømmebryllup uten sidestykke, noe både vi og gjestene våre var skjønt enige i. I år tok vi turen opp igjen, for å feire bryllupsdagen. Veldig koselig, selv om ikke alt gikk som planlagt. Vi har jo egentlig ikke bryllupsdag før på tirsdag, men det egner seg ikke med hotelltur midt i uka når begge jobber.
Det vi ikke hadde fått beskjed om var at det var 2 brylluper og ett femtiårslag der denne helgen, så da vi kom og skulle ha litt middag fantes det rett og slett ikke noen ledige lokaler for oss som ikke var invitert i bryllupene, til å spise i. Vi kunne få mat til rommet, men menyen til roomservice var rett og slett for snever til at vi orket bestille. Det var mest lunsjretter, og vi ville ha middag. Så da kastet vi oss i bilen og kjørte litt rundt for å finne et sted med noe som fristet. Vi fikk tak i deilig kinamat og tok det med oss tilbake til hotellet. Det var helt nydelig, og selv om det ikke var helt som planlagt så koste vi oss fælt fordet. Utover kvelden ble det noen øl og drinker i baren, og ellers gjorde vi så lite som mulig. Veldig deilig og avslappende tur!
Ungene sov hos tante Heidi og onkel Niclas, og løp oss i møte da vi hentet de rett før 12.00 i formiddag. De hadde vært både sent oppe i gårkveld og tidlig oppe i morrest, så nå ligger de i hver sin seng og hviler litt her hjemme.
I morgen venter nok en ny arbeidsdag.
