Etter mange måneders snakk om å få Daniel til frisøren, var det i dag endelig (?) en realitet. Stakk rett bort på storsenteret etter jobb og ble vist til stolen i det vi gikk over dørstokken til frisøren. De nydelige korketrekkerene måtte falle, og frisøren kommenterte at håret til Daniel var sinnsykt langt når krøllene ble dratt ut i full lengde. Fikk klippet en slags frisyre på han, selv om det er litt vanskelig med så krøllete og viltert hår. Han ble utrolig fin, men jeg synes nå alikevel det var litt vemodig å se krøllene ligge i en haug på gulvet. Selv om hår vokser ut igjen, så er det liksom noe med at de krøllene har vært noe av det folk har husket Daniel for, nettopp fordi de var så spesielle og fine. Dessuten har det bidratt til å gi han et mykt og søtt utseende, og med den nye frisyren nå så han plutselig veldig mye barskere og eldre ut. Det vokser ut igjen, det vokser ut igjen, det vokser ut igjen.. *messer*
Emma fikk seg en klipp hun og, men ikke så mye forskjell på henne. hun har fremdeles langt hår, selv om frisøren klippet av omkring 10-15 cm. Panneluggen er litt kortere, og jenta ble fornøyd. Jeg kunne tenkt meg å klippe det enda litt kortere, men det ville hun ikke. Hun ville ha langt hår som meg, sa hun. Joacim fikk også klippet seg, så da er det bare jeg som gjenstår. blir vel en stuss på badet her hjemme, tipper jeg. Skal jeg til frisøren så kommer det til å koste like mye for meg som det kostet for alle de tre andre tilsammen. Urk.
