august 29, 2008 kl. 1:55 pm (Ekstrem oppussing)
Emmas rom ble ferdig på mandag, men jeg har ikke fått vist det frem før nå. prinsessa er meget fornøyd med sitt nye og fine rååååsa rom. Litt småting som mangler fremdeles, men rommet er fullt brukanes som det er også, så det har heldigvis ingen hast.
august 27, 2008 kl. 1:19 pm (Hverdagslige ting og tang, Kattungen Sussi)
På andre dagen med råtten form og null energi tok jeg turen til legen for å høre om jeg trengte sykemelding. Måtte ta meg fri fra jobb både i går og i dag så det var jo greit å få avklart. Tenkte det måtte være lungebetennelse eller noe annen drit siden jeg hoster og hoster så lungene nesten faller ut ved minste anstrengelse, men diagnosen ble “virusinfeksjon som gir influensalignende symptomer”. Legen sa at siden det ikke er sesong for influensa nå så kunne han ikke si at det var det som feilte meg, selv om symptomene var til forveksling lik. Kanskje er det kroppens måte å si i fra om at ting har gått litt over stokk og stein de siste månedene, det har blitt utrolig mye jobbing både hjemme og på jobb, og ett sted går grensa for hva kroppen orker finne seg i. Når jeg kommer hjem fra jobb om dagene så greier jeg liksom ikke sette meg ned og slappe av, nei da fortsetter maratonet med nye arbeidsoppgaver til langt ut i de sene nattetimer. Men disse to siste dagene har jeg i hvertfall fått slappet godt av, ikke at jeg har så mye valg uansett, en tur fra stua/senga til ett av husets to toaletter fører til hostekuler og brekninger, og en halvtime i senga/sofaen for å komme meg igjen etterpå. Ikke de helt store utskeielsene, altså. Skulle lage meg litt mat i går, og etter at skivene var smurt så var jeg så sliten at jeg ikke orket spise dem, men måtte legge meg nedpå og sove i ett par timer istedenfor. Ganske ulikt meg i grunnen, men sånn er det nå bare. Ble i hvertfall sykemeldt ut uka, så håper jeg at jeg er kvikk og rask igjen på mandag, og klar til jobb! Kjipt å være hjemme her, spesielt når jeg vet at de allerede er underbemannet på jobb. Samtidig vet jeg at det ikke er noen nytte i meg slik jeg er akkurat nå, og at jeg heller får samle energi til å komme sterkere tilbake neste uke.
Til helga reiser Joacim til Tyskland med jobben, jeg åper for guds skyld at jeg er bedre til da. Hvis ikke har mamma sagt at jeg og ungene kan komme opp til henne, så kan hun se etter de små mens jeg holder senga. Vi får se hva som skjer, jeg er 200% innstilt på å bli frisk i løpet av de nærmeste dagene, gidder ikke gå rundt sånn som dette så veldig mye lengre. Hater å være syk, har ikke tid til det!
Ellers er Stripa endelig på plass hos oss. jeg hentet han på søndag. Etter ett par dager med litt skepsis til oss som bor her (menneskene, altså, han og Sussi er jo perlevenner) så ser det endelig ut til å være helt ok for han. Han hopper opp i fanget for å få kos hele tiden, og sover i senga sammen med oss og Sussi på natta. Aller helst på nattbordet, faktisk. Sussi har liksom tatt opp plassen ved puta mi og er ikke sånn superhappy for å dele den. 
Det virker som han trives godt her hos oss, og både Sussi og Stripa virker fornøyde med å være gjenforent.
august 11, 2008 kl. 5:28 pm (Kattungen Sussi)
Mine søster Miriam har endelig rotet seg til å legge ut bildene av Sussi og Stripa, som hun tok da vi hentet Sussi i Tønsberg på fredag. Se så fine de er sammen! Jeg gleder meg til de blir gjenforent!
august 9, 2008 kl. 10:17 am (Kattungen Sussi)
I går hentet vi nydelige Sussi hos sin fórvert Ann Therese i Tønsberg. Sussi er, som jeg kanskje har sagt tidligere, en pus født av en villkatt. Moren var i utgangspunktet ikke en villkatt, men rømte fra et hjem der hun ikke hadde det noe bra. Så fikk hun fire vakre pusunger, men bare tre av dem levde da Dyrebeskyttelsen greide fange dem inn. Så flyttet de inn hos Ann Therese, der de litt etter litt har blitt trygge og fine katter. Sussi bodde sammen med sine to brødre, og to eldre katter som har sørget for god oppdragelse av de søte små. Broren lakris ble hentet av min gode venninne Celine i går, det var veldig hyggelig å treffe henne igjen. Den siste i søskenflokken, Stripa, er fremdeles hos Ann Therese, og skulle etter planen bli hentet av sin nye eier i dag. Kommer tilbake til det senere i innlegget. Først litt om Sussipusen vår.
Sussi tilbragte de første timene i sitt nye hjem under senga på rommet vårt. Hun skalv og var redd, og ville kun komme frem når jeg kom inn dit alene. Hun ble veldig tidlig trygg på meg, faktisk allerede hos fórverten da jeg hentet henne. Hun synes imidlertid at både Emma og Daniel var skumle, men først og fremst Daniel. Da jeg tok med meg Emma inn til henne og ga Emma instrukser om hvordan hun kunne få Sussis tillit, kom Sussi frem fra sitt gjemmested for å hilse på. Vi tok det veldig pent og lot Sussi styre tempoet. Etter at barna var lagt ble hun endelig litt varmere i trøya, og stadig større områder av huset ble utforsket. Da Emma kom opp for å gå på do rundt midnatt, måtte hun inn for å kose litt da hun så at Sussi var ute på gulvet for å leke, og jeg tror evige vennskapsbånd ble knyttet mellom de to. Sussi fulgte Emma hakk i hel da hun skulle legge seg, og vi så ikke mer til henne før vi hørte at de to konverserte i morrest. I hele dag har Sussi holdt seg inne hos Emma, det er tydelig at de to trives i hverandres selskap. Sussi har funnet seg en favorittplass på rommet, og der ligger hun og følger med på alt Emma foretar seg. Innimellom kommer hun bort til Emma for litt kos, og så finner hun tilbake til plassen sin igjen for å sove litt mer. Emma synes det er veldig stas med en pusevenn.
*prrrrr*
Gjett hvorfor pus har funnet ut at øverste hylle var best?
Så var det litt om Stripa. Han er den som foreløpig er mest usikker av disse tre søskene. Han har kommet seg enormt, men er ikke riktig så tam som det f. eks Sussi er. Men hun er jo nesten ekstrem andre veien, og finner seg i alt bare hun får kos og nærkontakt. Stripa skulle etter planen bli hentet i dag, men fórvert Ann Therese var bekymret for om den nye eieren ville ombestemme seg da hun fikk se hvor usikker Stripa er. Jeg sa til henne at hun gjerne måtte ringe meg hvis den nye eieren skulle ombestemme seg, for jeg falt pladask for den vakre stripepusen også. I dag kom det en sms med spørsmål om jeg trodde at Sussi kunne tenke seg å bo sammen med broren sin igjen. Hun synes ikke det var riktig at Stripa skulle bli alenepus, spesielt med tanke på hvor usikker han er. Det er mye trygghet i å bo sammen med søsteren sin, og de to har vært som erteris hele veien. Vi hadde i utgangspunktet kun ønske om én pus, men jeg tenker veldig mye på det at Sussi må være alene hjemme i så mange timer mens vi er på jobb. Ja, jeg vet jo at dyr greier seg fint på egenhånd, men Sussi er ikke vant til det. Hun har hatt både dyr og mennesker rundt seg i så lang tid hun kan huske. Som min søte venninne Celine sa til meg så er det faktisk overgangen fra ingen til én som er “verst”, fra en til to er ikke særlig merkbart. Klart, det blir litt mer mat å kjøpe inn, men da har de godt selskap i hverandre både i forhold til at de er artsfrender og søsken. At han er slående vakker er selvfølgelig et annet argument, bildene gir ikke de nydelige tegningene hans rettferdighet i det hele tatt.
august 6, 2008 kl. 3:12 pm (Mammaprat, Shoppedilla)
I dag var endelig (?) dagen for Daniels barnehagestart. Hadde ikke med verken skift eller matpakke, vi skulle jo bare være der i noen få timer. Daniel synes det var litt skummelt i starten, men tødde opp litt etterhvert. Han fant seg en liten venninne også, ei jente født januar 07 (altså 1 måned yngre). I morgen skal bare Joacim være med, jeg skal på jobb. Da skal Joacim være med under frokosten, og så reise hjem igjen mens Daniel er der alene. Det blir spennende å se hvordan det går. Krysser fingrene for at Daniel synes det blir stas.
I dag fikk jeg heldigvis tak i matbokser også. Fant to billigmatbokser på Nille til 10 kroner stykket, det er kjekt å ha sånn i backup hvis vi skulle glemme matboksene i barnehagen eller noe. Og så kjøpte jeg en sånn metallboks med Lynet Mcqueen på, Daniel synes den var voldsomt fin og satt med den på fanget fra butikken vi kjøpte den i, og helt til vi var hjemme igjen. Jeg har fått merket både matbokser, sko, regntøy og smokker, og i kveld skal jeg fyre opp strykejernet og få merket litt klær også. Skikkelig drittjobb, men det er jo verdt det til syvende og sist også.
