I går hentet vi nydelige Sussi hos sin fórvert Ann Therese i Tønsberg. Sussi er, som jeg kanskje har sagt tidligere, en pus født av en villkatt. Moren var i utgangspunktet ikke en villkatt, men rømte fra et hjem der hun ikke hadde det noe bra. Så fikk hun fire vakre pusunger, men bare tre av dem levde da Dyrebeskyttelsen greide fange dem inn. Så flyttet de inn hos Ann Therese, der de litt etter litt har blitt trygge og fine katter. Sussi bodde sammen med sine to brødre, og to eldre katter som har sørget for god oppdragelse av de søte små. Broren lakris ble hentet av min gode venninne Celine i går, det var veldig hyggelig å treffe henne igjen. Den siste i søskenflokken, Stripa, er fremdeles hos Ann Therese, og skulle etter planen bli hentet av sin nye eier i dag. Kommer tilbake til det senere i innlegget. Først litt om Sussipusen vår.
Sussi tilbragte de første timene i sitt nye hjem under senga på rommet vårt. Hun skalv og var redd, og ville kun komme frem når jeg kom inn dit alene. Hun ble veldig tidlig trygg på meg, faktisk allerede hos fórverten da jeg hentet henne. Hun synes imidlertid at både Emma og Daniel var skumle, men først og fremst Daniel. Da jeg tok med meg Emma inn til henne og ga Emma instrukser om hvordan hun kunne få Sussis tillit, kom Sussi frem fra sitt gjemmested for å hilse på. Vi tok det veldig pent og lot Sussi styre tempoet. Etter at barna var lagt ble hun endelig litt varmere i trøya, og stadig større områder av huset ble utforsket. Da Emma kom opp for å gå på do rundt midnatt, måtte hun inn for å kose litt da hun så at Sussi var ute på gulvet for å leke, og jeg tror evige vennskapsbånd ble knyttet mellom de to. Sussi fulgte Emma hakk i hel da hun skulle legge seg, og vi så ikke mer til henne før vi hørte at de to konverserte i morrest. I hele dag har Sussi holdt seg inne hos Emma, det er tydelig at de to trives i hverandres selskap. Sussi har funnet seg en favorittplass på rommet, og der ligger hun og følger med på alt Emma foretar seg. Innimellom kommer hun bort til Emma for litt kos, og så finner hun tilbake til plassen sin igjen for å sove litt mer. Emma synes det er veldig stas med en pusevenn.
*prrrrr*
Gjett hvorfor pus har funnet ut at øverste hylle var best?
Så var det litt om Stripa. Han er den som foreløpig er mest usikker av disse tre søskene. Han har kommet seg enormt, men er ikke riktig så tam som det f. eks Sussi er. Men hun er jo nesten ekstrem andre veien, og finner seg i alt bare hun får kos og nærkontakt. Stripa skulle etter planen bli hentet i dag, men fórvert Ann Therese var bekymret for om den nye eieren ville ombestemme seg da hun fikk se hvor usikker Stripa er. Jeg sa til henne at hun gjerne måtte ringe meg hvis den nye eieren skulle ombestemme seg, for jeg falt pladask for den vakre stripepusen også. I dag kom det en sms med spørsmål om jeg trodde at Sussi kunne tenke seg å bo sammen med broren sin igjen. Hun synes ikke det var riktig at Stripa skulle bli alenepus, spesielt med tanke på hvor usikker han er. Det er mye trygghet i å bo sammen med søsteren sin, og de to har vært som erteris hele veien. Vi hadde i utgangspunktet kun ønske om én pus, men jeg tenker veldig mye på det at Sussi må være alene hjemme i så mange timer mens vi er på jobb. Ja, jeg vet jo at dyr greier seg fint på egenhånd, men Sussi er ikke vant til det. Hun har hatt både dyr og mennesker rundt seg i så lang tid hun kan huske. Som min søte venninne Celine sa til meg så er det faktisk overgangen fra ingen til én som er “verst”, fra en til to er ikke særlig merkbart. Klart, det blir litt mer mat å kjøpe inn, men da har de godt selskap i hverandre både i forhold til at de er artsfrender og søsken. At han er slående vakker er selvfølgelig et annet argument, bildene gir ikke de nydelige tegningene hans rettferdighet i det hele tatt.
