På andre dagen med råtten form og null energi tok jeg turen til legen for å høre om jeg trengte sykemelding. Måtte ta meg fri fra jobb både i går og i dag så det var jo greit å få avklart. Tenkte det måtte være lungebetennelse eller noe annen drit siden jeg hoster og hoster så lungene nesten faller ut ved minste anstrengelse, men diagnosen ble “virusinfeksjon som gir influensalignende symptomer”. Legen sa at siden det ikke er sesong for influensa nå så kunne han ikke si at det var det som feilte meg, selv om symptomene var til forveksling lik. Kanskje er det kroppens måte å si i fra om at ting har gått litt over stokk og stein de siste månedene, det har blitt utrolig mye jobbing både hjemme og på jobb, og ett sted går grensa for hva kroppen orker finne seg i. Når jeg kommer hjem fra jobb om dagene så greier jeg liksom ikke sette meg ned og slappe av, nei da fortsetter maratonet med nye arbeidsoppgaver til langt ut i de sene nattetimer. Men disse to siste dagene har jeg i hvertfall fått slappet godt av, ikke at jeg har så mye valg uansett, en tur fra stua/senga til ett av husets to toaletter fører til hostekuler og brekninger, og en halvtime i senga/sofaen for å komme meg igjen etterpå. Ikke de helt store utskeielsene, altså. Skulle lage meg litt mat i går, og etter at skivene var smurt så var jeg så sliten at jeg ikke orket spise dem, men måtte legge meg nedpå og sove i ett par timer istedenfor. Ganske ulikt meg i grunnen, men sånn er det nå bare. Ble i hvertfall sykemeldt ut uka, så håper jeg at jeg er kvikk og rask igjen på mandag, og klar til jobb! Kjipt å være hjemme her, spesielt når jeg vet at de allerede er underbemannet på jobb. Samtidig vet jeg at det ikke er noen nytte i meg slik jeg er akkurat nå, og at jeg heller får samle energi til å komme sterkere tilbake neste uke.
Til helga reiser Joacim til Tyskland med jobben, jeg åper for guds skyld at jeg er bedre til da. Hvis ikke har mamma sagt at jeg og ungene kan komme opp til henne, så kan hun se etter de små mens jeg holder senga. Vi får se hva som skjer, jeg er 200% innstilt på å bli frisk i løpet av de nærmeste dagene, gidder ikke gå rundt sånn som dette så veldig mye lengre. Hater å være syk, har ikke tid til det!
Ellers er Stripa endelig på plass hos oss. jeg hentet han på søndag. Etter ett par dager med litt skepsis til oss som bor her (menneskene, altså, han og Sussi er jo perlevenner) så ser det endelig ut til å være helt ok for han. Han hopper opp i fanget for å få kos hele tiden, og sover i senga sammen med oss og Sussi på natta. Aller helst på nattbordet, faktisk. Sussi har liksom tatt opp plassen ved puta mi og er ikke sånn superhappy for å dele den. 
Det virker som han trives godt her hos oss, og både Sussi og Stripa virker fornøyde med å være gjenforent.
