Ikke lenge igjen til jul nå, og julemarsipanen har allerede vært på plass i butikkene i noen uker. Jula varer ikke til påske, den varer FRA påske! Ikke langt unna sannheten, hvertfall.
Ukene forsvinner før jeg får sukk for meg, og jeg rekker liksom ikke gjøre halvparten av det jeg hadde tenkt til. Denne uka har jeg imidlertid greid å skvise inn litt kos innimellom alle pliktene, og det var etterlengtet. Jeg og ei jeg jobber medgikk ut for å spise sushi på mandag, etterfulgt av kaffe latte og skravling på Pigen. Jeg kom hjem senere enn planlagt, og rakk derfor ikke legge meg før jeg skulle gå brannvakt i barnehagen. Var hjemme igjen rundt 04.30, så det ble en lang og tung dag på jobb den dagen.
Det var mye action her forrige helg, og noen hadde det gøy med å brenne ned barnehager i området rundt her. 5 barnehager ble forsøkt tent på, og noen av dem brant helt ned til grunnen. Forferdelig synd, vi har akkurat fått full barnahagedekning i kommunen. Det var jo en kortvarig glede. 150 barn står uten barnehageplass som følge av brannene, og dette påvirker jo utrolig mange. Ikke bare har mange mistet arbeidsplassene sine, men det vil jo også bli et problem for de arbeidsplassene som har ansatte som nå ikke lenger har et sted å gjøre av barna sine mens de er på jobb. Jeg håper politiet greier å finne ut hvem det er som har gjort dette, og i mellomtiden voktes barnehagen vår så og si døgnet rundt. På kvelder og netter går frivillige foreldre brannvakt for å passe på at det ikke er noen som prøver seg på noe tull. I kveld er det min tur igjen, men det blir heldigvis bare en totimersøkt, jeg skal gå fra 22.00 og frem til midnatt. Ikke er jeg alene heller, så det er jo ikke så grusomt ille å gå disse vaktene sånn sett. Den verste vakta er den fra 02.00 og ut, heldigvis slipper jeg å ta den tørnen. Jeg gjorde det natt til tirsdag, og de timene kjente jeg på kroppen i flere dager etterpå. Forferdelig slitsomt!
I går fikk jeg vært hos legen med hånda mi også, den har gjort vondt en god stund nå, og jeg synes det var på tide å finne ut hva dette var for noe. Har hele tiden vært rimelig sikker på at det bare har vært noen irriterte og betente sener, så jeg ble rimelig paff da legen sa det var Carpal tunnel syndrom. Henvisning til nevrologisk avdeling er sendt, og så vil de vurdere om det bør opereres eller ikke. I mellomtiden er jeg satt på medisiner som skal dempe smerte og hevelse i senene i håndleddet, men foreløpig har jeg ikke merket store forskjellen. I pakningsvedlegget sto det at den ville ha effekt allerede etter 20-30 minutter, men nå er det snart 2 timer siden jeg tok den første dosen og det gjør vondt som FY fremdeles. Legen forespeilet meg at den ikke alltid virket, men hun mente vi burde gi den en sjanse uansett. Alternativet var kortisonsprøyte rett inn i nervebanen som er utsatt, men det hadde vi ikke noe lyst til verken henne eller jeg. Nå håper jeg at Nevrologisk er kjappe i avtrekkeren, for nå er jeg lei av å plages med denne hånda. Det er jo selvfølgelig den høyre det er snakk om, og som høyrehendt blir man relativt hemmet når hånda ikke fungerer som den skal. Har brukt støttebandasje på dagtid (hele tiden på jobb, og ved behov her hjemme), men fikk beskjed om at den skulle jeg ha på meg om natta også. Har mest lyst til å spy av den stygge bandasjen nå, er møkklei den etter å ha brukt den i mange uker allerede. Den er jo praktisk i forhold til at jeg blir tvunget til å holde den helt i ro, men forferdelig upraktisk når det kommer til alt jeg må gjøre i løpeet av dagen. Den er ubrukelig når jeg må skrive noe for hånd, lage mat, vaske meg på fingrene, tørke meg etter toalettbesøk, etc, etc. Hvorfor kunne det ikke vært den venstre hånda som ble rammet av denne driten?? Grr!
