Denne høsten har vært sterkt preget av sykdom. Aldri før har vi hatt en så tøff høst, dette har nok Daniels barnehagestart mye å gjøre med. Han, og vi, har vært kontinuerlig syke siden barnehagestart i august, den ene har liksom avløst den andre. Hver eneste uke har vi hatt ett eller annet i hus av sykdom, og nesten alle dagene i hele november var det enten spy eller diare. Maratonet startet vel i slutten av oktober, da Daniel kastet opp. Så var han dårlig i noen dager, før Emma kastet opp. Så hadde vi vel ett par dager uten noe, så fikk jeg en heftig forkjølelse som satte meg helt ut av spill. Så begynte Daniel å kaste opp/ha diare, og det pågikk i hele 2 uker. Underveis her rakk både jeg og mannen bli smittet, og på slutten av det to uker lange sykdomsforløpet til Daniel ble han innlagt på sykehus der han fikk næring og væske på sonde. Emma berget utrolig nok fra å få dette hissige viruset, men hun fikk istedenfor streptokokker som siden utviklet seg til skarlagensfeber. Daniel ble friskmeldt mandag i forrige uke, og hele tirsdag danset jeg seiersdansen over at vi endelig hadde en sykdomfri dag. Seiersdansen gikk over i sengeleie da det brått var jeg som hadde fått streptokokker. Sykemelding og heftig penicillinkur var det som skulle til, og nå er jeg endelig frisk igjen, men seiersdansen tør jeg ikke danse…
God jul!
