Hjerterommet

Vi orket ikke spise varmmat i dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på pastasalat. perfekt for varme dager! For noen år siden var jeg på treff og fikk servert en nydelig pastasalat. Oppskriften ville hun ikke dele, så det ble aldri til at jeg fikk laget den. I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve meg uten oppskrift, og jammen ble det godt.  Ikke akkurat slankemat, men som tilbehør til annen mat er det jo ikke store porsjonene man trenger.

Porsjoner: Mange

Ingredienser:

Ca 250 g pastaskruer
1 boks mais
1 pakke strimlet skinke
1 rød paprika
1 boks rømme
1 tube majones
3 egg
Pinjekjerner
1 sitron
Salt og pepper

Slik gjør du:

Kok opp vann og legg i pastaskruene. La de koke så lenge som pakken sier. Tilsett litt salt. Kok gjerne eggene samtidig, de skal være hardkokt.

Ta mais i en bolle, hakk opp skinke og paprika (hvis du ikke tar latmannsvarianten slik jeg gjorde: bruk en pakke smårettskinke som er ferdig kuttet). Hell av vannet på pastaskruene og la de avkjøle til de er helt kalde, eller i hvertfall romptemperert. Hell skruene i bollen.

Bland hele boksen med rømme, med hele tuben majones. Bruk slikkepott eller lignende, og pass på at blandingen blir helt jevn i fargen (hvis du fremdeles kan se hva som er rømme og hva som er majones må du røre mer ). Del sitronen og klem litt over rømmen og majonesen. Bland det godt inn.

Hell majonesen og rømmen over pastaen og det andre i bollen. Bland godt til alt er dekket av dressingen. Dryss pinjekjernene over (ikke mer enn en håndfull ca, det skal ikke være et tett lag). Del eggene i båter og dander over. Klem litt sitronsaft på toppen, og kvern litt pepper over.

Serveres med formloff, baguett eller lignende. Kan også brukes som tilbehør til grillmat, eller til koldtbord. MMmmnam!

Det er 8 dager siden jeg begynte på Reductil nå, og jeg tenkte det hadde vært greit å ha en liten oversikt over hvordan det går.

Sist jeg gikk på Reductil (før svangerskapet) merket jeg at de virket allerede andre dagen, både på virkning og bivirkning. Denne gangen er det noe om er endret, jeg merker ingenting til de plagsomme bivirkningene, og virkningen er ikke like kraftig heller. Jeg er glad jeg slipper unna de verste bivirkningene, sist var jeg plaget med ekstrem munntørrhet, hodepine og forstoppelse. Det var slitsomme dager. Det eneste jeg egentli merker godt til nå er at jeg blir veldig fort svett og varm. Trenger ikke gjøre spesielt mye før jeg blir svett, bare å skrive dette innlegget ha gjort panna litt småklam. Hehe.

Nå er det som sagt 8 dager siden jeg startet, og jeg tror at pillene begynner å virke som skal nå. Matlysten er definitvt blitt mindre, og selv om den var det i forrige uke også så var det ingenting som hindret meg fra å spise mer (bare fordi det var godt), men nå merker jeg at maten byr meg i mot, og jeg må slutte å spise ganske kjapt fordi jeg blir kvalm. Vikrningen er svakere denne gangen, så nå greier jeg faktisk ha et normalt kosthold. Sist ville jeg kaste opp etter 2 skjeer yoghurt, og ble så mett at jeg ikke maktet tanken på mer mat før tidligst kvelds (og da holdt det med 2 skjeer yoghurt da og). Det nytter jo ikke holde på sånn, kroppen trenger jo næring. Nå prøver jeg å få i meg en skive til både frokost og kvelds, og så blir det omtrent like stor porsjon med middag som Emma får. Lunsj orker jeg ikke. Det er uansett en fremgang, til vanlig er middag mitt første måltid, og så var de jevn småspising av diverse sunne og ikke så sunne matvarer utover kvelden (så det er jo strengt tatt ikke rart jeg har ødelagt forbrenningen min og blitt sånn som jeg har blitt ).

2 kilo ned så langt. 8 kilo unna første delmål. Totale mål et sted rundt 15-20 kilo, jeg må se hvor jeg trives når den tid kommer.

Jeg eier ikke selvdisiplin. Veien til et sunnere liv er vanskelig å gå alene for meg. Jeg er alt for glad i god mat, god drikke og andre ting som smaker godt når man ligger henslengt på sofaen og glor på TV. Går jeg i butikken havner det alltid en liten sjokolade i vogna, og hvis ikke så rasker jeg alltid med meg en brus i det minste. Huff, jeg skjemmes over mine dårlige vaner.

 For noen år siden, ja, det er vel faktisk ganske nøyaktig 4 år siden nå, så startet jeg på Grete Roedekurs. I løpet av de 7 ukene vi gikk der, gikk jeg ned 8 kilo og tok bort over 100 cm tilsammen på hele kroppen. Mage, lår, rumpe, bryst.. Ja, alt skrumpet inn. Vanvittig bra følelse!

I år vil jeg ned i matchvekt igjen. Det er en lang vei å gå. Jeg kunne godt tenkt meg å ta av sånn omtrentlig 15-18 kilo, men jeg skal være strålende fornøyd med 10 i første runde, og så tar jeg det ett steg om gangen. Noe må skje nå, jeg vil ikke leve sånn som dette lengre. Jeg ønsker meg et normalt forhold til mat. Å kunne spise seg mett og så stoppe der, og ikke ta på en potet til, eller en kjøttkake til, eller et helt stykke pizza til, bare fordi det er så godt.

Før jeg ble gravid med Daniel begynte jeg på Reductil. Det hadde kanonvirkning på meg! kiloene raste av, og jeg følte meg faktisk tynnere fra en dag til en annen. helt vanvittig bra! Men så begynte blodtrykket mitt å stige, og plutselig var det høyere enn det burde være i forhold til at jeg gikk på dette medikamentet, så jeg fikk beskjed av legen som fulgte meg opp om at jeg måtte ta en pause for å få blodtrykket tilbake til normalt igjen. Kort tid etterpå tok Daniel plass i magehulen, og så ble det ikke mere reductil, av naturlige årsaker. Nå kunne jeg imidlertid tenke meg å starte opp igjen. Problemet er bare at jeg fremdeles ammer…

På en eller annen måte skal jeg i hvertfall ned. Jeg er lei av å føle meg som en strandet hval. Jeg vil bli slank igjen! Så da er det bare å brette opp ermene og sette igang. Jeg burde antageligvis starte med å tømme godteskapet etter jula. Sukk.