Hjerterommet

4 dager gikk veldig fort, gitt! Skal forsøke å få ned litt av det vi har opplevd, men jeg kjenner det ikke blir lett å begrense seg, Praha er en utrolig flott by!

Torsdag: Vi ankom Praha noe senere enn planlagt, flyet var litt forsinket så vi var ikke der før nærmere 21.30. Vi hadde forhåndsbestilt sjåfør som skulle hente oss, men det sto i papirene at han bare ventet max 60 minutter etter avtalt tid. Så da vi endelig hadde fått baggasjen vår og greid å finne veien ut av Praha flyplass var han ikke å se noe sted. Det sto en haug andre sjåfører der, men ingen av de hadde plakat med vårt navn på. Spurte en røsslig og blid sjåfør som sto og ventet på et annet par om hva vi skulle gjøre når sjåføren vår ikke var her, og han sa vi bare skulle gå ut og hanke tak i en av de gule taxiene som sto utenfor. “Your hotel will pay”, sa han. ”Why?”,  spurte jeg litt lattermildt (overrasket over påstanden – hvorfor i all verden skulle hotellet betale for vår transport?), “Why not?” svarte han tilbake og lo hjertlig. Jeg kan ikke helt se for meg at akkurat det skulle skjedd, men nå kjenner ikke vi den kulturen så det kan godt hende at det er vanlig. Vi fniste ihvertfall litt vi og, og satte kursen mot utgangen. Plutselig sto sjåføren vår der, en ung, diger branne av en tsjekker, blid som bare der. Så slapp vi altså å finne oss en annen drosje, og hotellet sparte de pengene. Og bare for å ha sagt det med en gang: De kjører som SVIN der. Herregud, vi satt og holdt pusten omtrent hele veien, det forundrer meg at bilene ikke gikk opp på to hjul i svingene med tanke på hastigheten de holdt. Hjelpe og trøste! Men vi kom oss da hele frem, og rett etter oss kom et annet norsk par som også var litt bleke om nebbet da sjåførene endelig stoppet foran hotellet. Noen middag ble det ikke noe av den kvelden, dessverre, men vi kjøpte nysmurt sandwich i baren og skylte ned med en øl hver (Urquell, selvfølgelig, 100% ekte Tsjekkisk øl).

Fredag: Vi sto opp 08.30 og gikk ned for å spise frokost i hotellets restaurant. Sola skinte fra skyfri himmel, og det var deilige 9 grader ute. Satte kursen mot Wenceslas square (som forøvrig var mye mindre “square” enn jeg hadde trodd – det minnet mer om Oslos Karl Johan, egentlig), og gikk innom en del av butikkene som lå der. Jeg fikk kjøpt meg en ny dongeribukse og et skinnbelte til noe sånt som 200 NOK totalt. Ingenting å si på den prisen, akkurat. Ikke på noen av prisene der i det hele tatt faktisk, det er utrolig billig der! Dagen ble brukt på å vandre rundt i nybyen for å gjøre oss litt kjente. Vi hadde kart, men kan ikke akkurat innrømme at vi er noe særlig til kartlesere, noen av oss. Plutselig gikk vi rett på den Astronomiske klokken, og det kunne ikke vært mer perfekt timet for da var det bare 10 minutter igjen til klokka var hel. For de uinvidde er det et lite dukketeater, eller hva jeg skal kalle det, hver hele time. Klokken slager hel og to luker går opp. En rad med dukker spaserer forbi døråpningen og så er det hele plutselig over. Det er smekkfullt der hver eneste hele time, tydeligvis et yndet turistmål. Et ungt brudepar poserte foran klokken også, for ivrige fotografer (både deres bryllupsfotografer og turister). Han hadde løftet henne opp i armene, og de så veldig lykkelige ut begge to. Litt kalde kanskje (hun i en ermeløs kjole…), men definitivt lykkelige.

Denne dagen var vi også innom et ganske spesielt musem. Sexmachine museum, for å være mer presis. Eldgamle sexmaskiner og alskens “morosaker” for de med litt sære interessert. I filmrommet snurret en pornofilm fra 1925. Vi ble rent fascinerte, for noe lignende har vi aldri sett maken til. En tykk trulte av en kvinne og en mann som ikke hadde noe særlig ereksjon å skryte av. Han fiklet og tafset som en uerfaren fjortis, og begge to så egentlig veldig ukomfortable ut selv om de prøvde så godt de kunne å late som om alt var fryktelig sexy og opphissende. Filmen hadde ikke stønning og typiske sexlyder slik vi kjenner det nå i dag, neida, en ivrig pianist sørget for bakgrunnsmusikken, han spilte så muntert og raskt at det er rart om fingrene hans ikke gikk i krøll mens han holdt på. Filmrommet var det rommet der den høyeste latteren kom fra, for å si det sånn.

Etterpå gikk vi på en uterestaurant (rett ved den astronomiske klokken) og spiste verdens beste ostekake. Med verdens beste cappuccino til kunne ikke lykken vært mer fulkommen. Min kjære drakk  øl, og så spiste vi begge en panini hver (dette var før kaken). Jeg tror det hele kom på 70 NOK. Og dette var et av de dyre stedene.

 Vi kom oss ned til Karlsbroen på et vis også (etter å ha gått sikksakk i de trange gatene i håp om å finne ett av punktene på kartet, så vi kunne finne ut hvor vi var). Vi bestemte oss for å spare den andre siden av broen til lørdagen, men ruslet en tur over broen alikevel, bare for å ha gjort det. Det var yrende liv der, både kunstnere, selgere og musikere sto linet opp langs hele broen. Det ene bandet som sto der besto av 3 eller 4 godt voksne menn som spilte på diverse instrumenter. De var utrolig flinke, og spesielt han som spilte på vaskebrett. Midt i der hadde han en liten vaskebrett-solo og etterpå fikk han trampeklapp fra alle som hadde samlet seg rundt. Vi puttet selvfølgelig noen kroner i gitarkofferten deres før vi gikk, det fortjente de virkelig.

Etter 5 timer på beina gjennom trange gater og i butikker satte vi kursen hjem til hotellet. Vi sloknet på senga bare sekunder etter at skoene var tatt av, og sov i ett par timer før vi våknet av at vi var sultne. Så var det bare å hoppe i noe rent tøy før vi nok en gang satte kursen mot Wenceslas square. En restaurant med det fengende navnet HOT var stedet vi valgte ut. Ikke det billigste dette heller siden det lå midt i smørøyet, men jeg hadde høyhelte sko på og det likte beina mine svært dårlig etter en hel dag med vandring (i gode sko da, heldigvis). Så Hot ble stedet, jeg greide ikke gå en cm mer. Bestilte oss en diger biff hver, med de to største bakte poteten i Europa (Seriøst, de må ha veid en halvkilo hver, MINST!), bernaise og grønnsaker. Vi spiste til vi ikke orket mer (og da var det enda over en halv potet igjen på begge fatene). Joacim drakk 2 øl og jeg drakk cola til maten. Summen for hele måltidet inkludert driks til servitøren kom på 350 NOK.

Lørdag: Vi sto opp til samme tid og kjente raskt at vi hadde gått så langt dagen før. Det gjorde vondt overalt! Bare å løfte tærne fra gulvet utløste smertestønn. Vi bestemte oss for å teste ut Metroen fremfor å gå. Så vi fikk litt info fra den hyggelige mannen i hotellets resepsjon, før vi gikk de 100 meterene bort til undergrunnsbanen. Greide å få kjøpt bilettene vi trenge også, OG finne frem til riktig spor. Vi var faktisk ganske stolte av oss selv! 2 minutter etterpå sto vi ved Karlsbroen igjen, litt mindre slitne denne gangen. Ved roten på Karlsbroen fant vi enedelig torturmuseet mine foreldre har snakket så mye om, så da ble det til at lørdagen ble startet med tortur. Jeg må si jeg er veldig imponert over alle de forskjellige måtene mennesket har kommet på å være fæle mot hverandre på. Som eksempel kan jeg nevne sagen. En håndholdt sag med to håndtak, der en stakkars henger opp-ned i et stativ mens to menn sto på hver sin side av mannen med sagen mellom beina til stakkaren som hang der. Trenger vel ikke utbrodere det så veldig mye mer… Eller kjempe-pilen. En skikkelig tykk og stor pil (antagelig hugget ut av en tykk trestamme)støttet opp av 4 bein, og så ble en stakkars satt oppå spissen mens tau holdt han på plass så han ikke skulle falle. Det hang et veldig fint og detaljert bilde av en kvinne som var plassert på pilspissen, og det så ikke spesielt behagelig ut, for å si det pent. Ellers var det jo klassiske strekkbenker, kister med pigger i gulv og tak, diverse økser, sakser og andre ting som kunne brukes til å torturere folk med. Fytti grisen så oppfinnsomme enkelte har vært!

Etter museumet satte vi turen over Karlsbroen (og måtte nok en gang stoppe opp for å høre på vaskebrett-fyren og bandet hans), og opp i den gamle delen av Praha. Vakre bygninger, trange gater, små lokale butikker og bratte bakker. Vi hadde egentlig bestemt oss for å ta trikken opp til toppen, etter tips fra et av de norske parene fra hotellet, men det glemte vi jo selvfølgelig straks vi ble oppmerksom på metroen. Støle bein fikk prøvd seg i oppoverbakker og atter oppoverbakker. Det brant i samtlige muskler i beina. Vi kom oss hvertfall på toppen og fikk en formidabel utsikt over hele byen. Fant Slottet (Presidentens offisielle bolig) og den svære kirka bak, poserte sammen med stramme soldater (Garden?) og gikk, gikk og gikk…

Kartet vårt var med også denne dagen, og etterhvert skjønte vi såpass som at vi hadde beveget oss laaaangt utenfor det. Greide finne tilbake til et kloster som lå helt i enden av kartet, og ta oss videre nedover mot shoppingsentrum. Trodde vi. Egentlig så bare gikk vi på måfå å se om vi kanskje kom til et sted vi kunne kjenne oss igjen, og så stoppet vi innom  mange av de små butikkene vi fant på veien. Siden dette ikke var i tykkeste sentrum kostet pilsen helt ned i 5 NOK her. Vi fant en bitteliten lekebutikk med masse håndlagde treleker og alt innen den lille Muldvarpen-effekter. Den samme muldvarpen som gikk på barneTV for en 20års tid tilbake (Krtecek). Vi kjøpte med 2 serviser  med fat, skål og krus (til barna våre),  6 krus, nøkleringer, viskelær, fargeblyanter, bamser og diverse annet med mulvarpen på. Vi la igjen 422 NOK der. I Norge ville det glatt kostet det doble, og enda litt til. Jeg fikk meg en hettegenser med muldvarpen og vennene hans på også. Den kostet 110 NOK.

Det ble kake på oss denne dagen også. Vi fant en kafe som hadde de største kakene vi noen gang har sett. Kaker som var over 20 cm høye, og med utallige lag med krem og annen fyll. Vi måtte selvfølgelig gå inn. Jeg bestilte  meg et stykke King’s nuts pie, og Joacim bestilte ett av de sinnsykt høye kakene som sto utstilt i vinduet. Han angret det ganske fort, han hadde ikke sjans til å spise hele stykket, enda han bare hadde fått en tynn skive. Han grøsset i flere timer etterpå, snakk om sukkersjokk.

Etter 6 timer vandring var vi slitne så vi trasket hjemover. Fant veien ned til elva igjen, og overraskelsen var stor da vi hadde kommet til broen ved siden av Karlsbroen. Et godt stykke unna, altså! Vi regnet ut at vi hadde gått over 1 mil den dagen.

I 3 av timene var jeg tissetrengt, så da vi endelig kom over til den nye delen av Praha igjen styrtet jeg inn på første og beste pub for å tømme blæra. Nydelig! Stoppet innom KFC for å ta en liten pause, og for å få i oss en matbit siden vi hadde planer om litt senere middag enn dagen før. Spiste frityrstekte kyllingvinger og pommes frites. Det var nydelig mat etter så mange timer på beina. Fikk ny energi til å fortsette veien tilbake til hotellet, og vel fremme hadde vi faktisk nok vett til å strekke/tøye ut også. (Det var vi veldig glade og takknemlige for da vi sto opp i dag.)

Sovnet noen timer da vi kom på rommet, og sto opp rundt 20.00 for å få oss litt middag. Siden vi var så slitne og ikke orket tanken på å gå langt bestemte vi oss for å spise i hotellets restaurant. Da vi skulle skifte om oppdaget jeg til min forskrekkelse at noen av tærne mine blødde. All gåingen tok på mer enn jeg trodde, enda jeg hadde gode sko på meg. Sier kanskje litt om hvor mye vi hadde gått. Spiste nydelig svinekjøtt som smeltet på tungen, og slo til og spiste dessert også. Lignet nesten litt på kokosboller, bare at det var varm, flytende sjokolade utenpå, og så var det is ved siden av. Godt var det hvertfall! Det kom på rundt 300 NOK for oss begge, inkludert 2 øl og 2 cola. Ruslet så over til baren og bestilte oss litt å drikke der, samt en skål med nøtter. Utrolig godt å bare sitte i ro og se tomt ut i luften etter en sånn dag. Vi sovnet før midnatt begge to.

 I dag ble dagen brukt til reise. Vi sto opp 08.00, spiste frokost og ble hentet av sjåføren 09.40 på slaget. Han svinkjørte til flyplassen (130 i 70-sonen er jo et minimum av hva man bør holde), og så ble resten av dagen brukt på venting. Flyet vårt gikk først til brussel (11.35), og så måtte vi slå ihjel 1 1/2 time der. Brussel har en av de største flyplassene jeg noen gang har sett. Min kjære sier Heathrow er verdens største, men etter å ha gått i noe som føles ut som mil på Brussel flyplass har jeg mine tvil. Brussel er i hvertfall en sterk konkurrent! Flyet til Oslo gikk 14.35, og vi sov oss gjennom hele turen. Landet to timer etterpå, kastet oss på første og beste tog og var hjemme her rett før 19.30. Barna kom hjem rett etter oss, det var et gledelig gjensyn. De har savnet oss, og vi har savnet dem. Neste gang vi skal ut for å reise blir de med, men da blir det ikke til praha. Praha er et perfekt reisemål for kjæresteturer og opplevelsesturer, men ikke et sted vi kunne tatt med våre barn til, i hvertfall. All den gåingen, og så røyker de dessuten inne overalt.

Vi er veldig fornøyde med turen vår, det frister  absolutt til gjentagelse. Praha er en fantastisk flott by, der er så utrolig mye spennende å se og så er prisene veldig fine der (selv der de egentlig er litt dyre). Vi lå på Hotel seven days og det var et hotell i toppklasse både når det kom til hotellets ansatte og hotellets standard. Vi bodde på et double superior rom og betalte knappe 700 kroner natta. Det er jo virkelig ingenting for et så flott hotell. Skal vi til praha igjen kommer vi til å booke rom der.

(flere bilder vil bli lagt til etterhvert)